Fradrag på skatten

Du kan tape tusenvis på ikke å sjekke Skattemeldingen

Skattemeldingen sendes ut i år mellom 7. og 22. mars. Visste du at nesten 10 % av befolkningen ikke sjekker skattemeldingen?
Særlig viktig er det for deg som eier bolig, for her er det ikke nye som er utfylt på forhånd. Sjekk din boligverdi og se etter fradrag!

Boligens formuesverdi, også kjent som ligningsverdien, utgjør den skattemessige verdien på din eiendom. I flere kommuner påvirker den også eiendomsskatten. Fra 2023 ble formuesskatten høyere for boliger med en verdi over 10 millioner kroner.

For boligen du selv bor i, skal formuesverdien utgjøre 25 prosent av markedsverdien for boliger som er verdt under 10 millioner kroner. Denne verdien baseres på boligens størrelse og de gjeldende boligverdiene i nærområdet. Dette kan imidlertid føre til visse unøyaktigheter.

Når det gjelder boliger med en verdi over 10 millioner kroner, skal verdien som overstiger denne grensen skattlegges med 70 prosent av den faktiske verdien. Dette kan være en av årsakene til at den skattemessige verdien, har økt. Beregning av formuesverdi på bolig finner du her.

Rekordmange refinansierte i 2023

Det er ikke alltid korrekt det som er innsendt automatisk, det kan være både mangler og datafeil som er grunnene til dette. Uansett er det ditt ansvar at opplysningene er korrekte når du godkjenner skattemeldingen.

Et eksempel er fradrag for kostnader med etablering eller refinansiering av lån. Her har du rett på fradrag for kostnadene du hadde med opptak av nytt boliglån eller refinansiering av eksisterende lån. Du kan få fradrag for hva du har betalt i gjeldsrenter, forsinkelsesrenter og/eller rentefordel av rimelig lån fra arbeidsgiver. I 2023 var det veldig mange rentehevinger og mange byttet bank for å få bedre betingelser, det gir grunnlag for fradrag.

Viktig endring fra i år, fordeling av lån og renter:

Hvis du har lån sammen med andre, for eksempel med en ektefelle eller foreldre, bør dere sjekke at lån og renter er fordelt riktig mellom dere i skattekortet og skattemeldingen. På Skatteetatens sider står det at lånet fordeles automatisk likt mellom låntakerne i skattemeldingen. Dersom fordelingen er feil, må det endres. Tidligere var det kun hovedlånetaker som fikk alt av lån og renter på lån på sin skattemelding.

For mange blir dette en mer riktig fordeling, men kanskje ikke i tilfeller der foreldre er medlånere sammen med barn, men barnet i realiteten betaler alle de månedlig kostnadene.

Les mer på Skatteetaten om hvordan du fordeler dette.

Du kan kreve fradrag på skatten for:

• omkostninger ved opptak av lån, også etableringsgebyr.
• omkostninger i forbindelse med refinansiering av lån for å få lavere rente, også kostnader til takstmann.
• gebyrer til boligselskap knyttet til særskilt nedbetaling av IN-lån (fellesgjeld med individuell nedbetaling)
• renter på lån fra arbeidsgiver og fra private långivere (for eksempel familiemedlemmer)
• betalte forsinkelsesrenter av gjeldsrenter, og renter og omkostninger ved kredittkjøp
• renter på lån i utlandet

Du kan ikke kreve fradrag på skatten for:

• renter som er forfalt, men som du ikke har betalt innen utløpet av forfallsåret (med mindre de inngår i bokføringspliktig virksomhet). Slike renter får du først fradrag for det året du betaler dem. Også for studielån i Lånekassen gis det bare fradrag for renter som er betalt.
• inkassogebyr og omkostninger i forbindelse med inkasso.
• rentetillegg på restskatt (gjelder ikke forsinkelsesrenter).

Dersom du endrer, sletter eller tilføyer informasjon om gjeldsrenter må du kunne dokumentere dette med årsoppgave eller bekreftelse fra kredittinstitusjonen. Du trenger ikke legge ved bekreftelsen, men du må kunne vise det frem om skatteetaten ber om det.